mormon.org Hele verden

Hei, jeg heter Юлия (Yulia)

  • Yulia Dobrovolskaya
  • Yulia Dobrovolskaya
  • Yulia Dobrovolskaya
  • Yulia Dobrovolskaya
  • Yulia Dobrovolskaya
  • Yulia Dobrovolskaya
  • Yulia Dobrovolskaya
  • Yulia Dobrovolskaya

Om meg

Jeg liker å lage mat, spille bordtennis og svømme. Jeg liker å male med vannfarger og å brodere bilder. Jeg studerer språk. Jeg komponerer musikk. Jeg er mor til 3 barn. Jeg har en høyere utdannelse innenfor musikk. Akkurat nå leder jeg en ungdomsgruppe i musikk. De er flinke musikere. Mitt arbeid med dem er en kilde til inspirasjon og glede. Gjennom hele mitt liv har jeg vært omgitt av musikk. Det er mitt kreativitetslaboratorium. Disse musikerne er mine venner, og vi er likesinnede mennesker. Det er hardt arbeid, men gir stor glede og lykke til min sjel. Jeg er glad i barn. De er forskjellige, men så aktive, nysgjerrige og målbevisste. De liker så godt å lære nye ting om denne verden. Sammen leker og lærer vi. Når barn er interessert og har det gøy, kan de gjøre oppdagelser, seire og oppnå store ting, i det uendelige. Jeg ønsker å forbedre meg selv og la min sjel arbeide.

Hvorfor jeg er mormon

Jeg har en rik trosarv fra mine forfedre. Da jeg studerte min genaologi, lærte jeg om dem, hva de gjorde, hvem som var vennene deres og hvilket rykte de hadde. Jeg følte oppriktig glede da jeg fant ut at jeg tilhørte rettferdige, verdige familier med en høy moralsk standard. Mens jeg skrev historier om mine forfedre, kunne jeg tydelig se spesielle karaktertrekk som konsekvent ble ført fra en generasjon til den neste, og som er av største verdi for meg. Jeg lærte at evangeliet påvirker vårt liv i stor grad. Det garanterer ikke fravær av problemer, slik som sykdom, tap av arbeid, fiendtlighet fra noen grupper mennesker og så videre. Men når jeg etterlever evangeliet, finner jeg styrke i meg selv til å overvinne utfordringer, til å akseptere de vanskelige og ufattelige tingene som dukker opp i livet mitt, og ser på dem som en sjanse til å bli bedre og ha personlig utvikling. Jeg vet hvem jeg er. Jeg er en Guds datter. Og jeg har lagt mitt liv i Hans hender. Det er ikke blind tillit, men jeg snakker med Ham om kartet over livet mitt. Jeg ber ikke Gud om å gjøre noe for meg som jeg ikke er klar til å investere tid og innsasts i. Jeg behandler mitt liv og livet til familiemedlemmene mine som er verdifull gave, jeg skatter det høyt og ønsker å fylle det bare med ting som jeg ønsker skal bli husket som de beste. Etter mange år ønsker jeg å se tilbake og evaluere min vei og det jeg har oppnådd, og oppleve at jeg liker det, at det ikke er noe jeg angrer på, og at mitt liv ikke var bortkastet. Jeg er glad i Gud. Kirken har hjulpet min familie å komme seg gjennom en vanskelig periode i livet vårt. Den støtter oss i dag. I denne kirken har jeg funnet den forunderlige og dyrebare kunnskapen om at familier kan være sammen for evig. Denne kunnskapen er vidunderlig, den holder oss ansvarlig – den gjelder i all evighet!

Hvordan jeg etterlever min tro

En av de mest uforglemmelige opplevelsene i mitt kristne liv omhandler min fødeby. En gang fikk jeg i oppdrag å sette ned en komité som skulle gi frivillig hjelp til våre lokale politikere ved å ta vare på parker og andre rekreasjonsområder. Det var nytt for meg. Det var en mulighet til å dele en høy moralsk standard som ble etterlevd i min familie og blant Kirkens medlemmer, med menneskene rundt oss, og la dem få vite at vi er kristne, og at vi ønsker å akseptere Herrens invitasjon om å “tjene vår neste”. Vi fant de riktige ordene, hadde møte med de ansvarlige, og satte dato for felles aktiviteter sammen med Kirkens medlemmer. For en glede det var – å se alle familiene, unge og eldre mennesker, sammen om å yte vidunderlig tjeneste til sin fødeby! Arbeidet var velorganisert og ble utført med glede. Vi fikk stadig positive kommentarer om at et til av byens områder var blitt renere og mer attraktivt. Alle var glade for resultatet! Jeg har hatt muliighet til å undervise unge kvinner i vår menighet. Alle har forskjellig karakter, oppvekst, og er ung, men de har fått noe livserfaring. Det er fantastisk å se hvordan råd de mottar i leksjonene hjelper dem til å ha større selvtillit og til å anse seg selv som unike persoligheter. Pikene lærer å være glad i sin familie og til å føle seg lykkelig der. De utvikler sine talenter, og tenker alvorlig over livets mål og prioriteringer. I sin ungdom finner pikene styrke til å holde seg borte fra narkotika, alkohol og tobakk, fra pornografi og vulgært språk, fra å kaste bort tid på sosiale nettverk på Internett. De kler seg sømmelig men smakfullt, lytter til god musikk, og har positiv innflytelse på sine jevnaldrende. Jeg er stolt av den suksess som disse pikene oppnår, jeg beundrer deres glede over livet, deres vennskap og hvor selvsikkert de går gjennom livet. Disse pikene kan oppnå mye i sin familie og i samfunnet.